in the PONS Dictionary
pūbertās <ātis> f (pubes¹)
1. nachkl.
- pubertas
-
2. Tac. meton.
- pubertas
-
| Case | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Nominative | pūbertās | pūbertātēs |
| Genitive | pūbertātis | pūbertātum |
| Dative | pūbertātī | pūbertātibus |
| Accusative | pūbertātem | pūbertātēs |
| Ablative | pūbertāte | pūbertātibus |
No example sentences available
Try using a different entry.