in the PONS Dictionary
interpolātiō <ōnis> f (interpolo) Plin.
- interpolatio
-
| Case | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Nominative | interpolātiō | interpolātiōnēs |
| Genitive | interpolātiōnis | interpolātiōnum |
| Dative | interpolātiōnī | interpolātiōnibus |
| Accusative | interpolātiōnem | interpolātiōnēs |
| Ablative | interpolātiōne | interpolātiōnibus |
No example sentences available
Try using a different entry.