in the PONS Dictionary
tegimentum, tegmentum <ī> nt
1.
2.
3. übtr
| Case | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Nominative | teg(i)mentum | teg(i)menta |
| Genitive | teg(i)mentī | teg(i)mentōrum |
| Dative | teg(i)mentō | teg(i)mentīs |
| Accusative | teg(i)mentum | teg(i)menta |
| Ablative | teg(i)mentō | teg(i)mentīs |
| Case | Singular | Plural |
|---|---|---|
| Nominative | tegimentum | tegimenta |
| Genitive | tegimentī | tegimentōrum |
| Dative | tegimentō | tegimentīs |
| Accusative | tegimentum | tegimenta |
| Ablative | tegimentō | tegimentīs |