in the PONS Dictionary
terrasse [teʀas] N f
1. terrasse:
2. terrasse GEOG:
- terrasse
- Terrasse f
terrasser [teʀase] VB trans
1. terrasser (vaincre):
2. terrasser (accabler):
3. terrasser (mettre à terre en frappant):
I. terrer [teʀe] VB trans
II. terrer [teʀe] VB refl se terrer
1. terrer:
| je | terrasse | |
|---|---|---|
| tu | terrasses | |
| il/elle/on | terrasse | |
| nous | terrassons | |
| vous | terrassez | |
| ils/elles | terrassent |
| je | terrassais | |
|---|---|---|
| tu | terrassais | |
| il/elle/on | terrassait | |
| nous | terrassions | |
| vous | terrassiez | |
| ils/elles | terrassaient |
| je | terrassai | |
|---|---|---|
| tu | terrassas | |
| il/elle/on | terrassa | |
| nous | terrassâmes | |
| vous | terrassâtes | |
| ils/elles | terrassèrent |
| je | terrasserai | |
|---|---|---|
| tu | terrasseras | |
| il/elle/on | terrassera | |
| nous | terrasserons | |
| vous | terrasserez | |
| ils/elles | terrasseront |